1. måling!

I dag var jeg kjempe spent på første måling! Jeg våknet 15 minutter tidligere enn vanlig fordi det var dagen for min første måling, nå var det på tide å se litt forandringer... Jeg har selv syntes at det går kjeeeempe sakte og har ikke sett noen store forandringer i kroppen. Inntil i går! I går var jeg på fjelltur med søster og mamma. Det var ikke en kjempelang tur og vi gikk ikke fort. Søster er ikke så godt trent så hun synes at det blir vanskelig. Men det var så godt å føle at man blir litt svett, at man liker å trene og at jeg absolutt kunne gitt mer! Jeg måtte jogge i noen oppoverbakker bare for å kjenne at dette var lett og jeg godt kunne ha ytet mer. Etter å ikke ha sett noen fysisk forandring var det godt å iallefall kjenne en forskjel! :)

Jeg fant også ut at fingrene mine har blitt tynnere! En ring som har vært nesten umulig å få av det siste året kan nå taes lettere av og på. Men er det ikke typisk av alle ting så ser man det i fingrene! Som om det var noe jeg ville slanke!

Uansett idag så fant jeg ut at etter 1 måned har jeg:
-gått ned 3 kilo
-mistet 20 cm jevn fordelt over kroppen (6 på hofter og 3 på midje var jeg mest fornøyd med!)

Jeg skal innrømme at jeg var litt skuffet i morgest. Jeg hadde håpet på 8 kilo på en måned så 3 var litt nedtur. Jeg vet jo at man bygger muskler som er tyngre enn fett så det har sikkert forsvunnet litt mer fett enn bare 3 kilo, men det var nedtur allikevel. Da var det litt godt å vite at selv om jeg ikke kan se de store forandringene ennå så har det iallefall skjedd litt siden både midje- og hoftemål har krympet littegrann.

 Men jeg prøver å tenkte positivt og huske på at:

Så da er det bare å fortsette da! ;)

På leting etter solskinn...

For en måned siden i dag fant jeg ut at nok, er nok! De siste 7 årene har vært en ond sirkel med å legge på meg, bli mindre fornøyd med hvordan jeg ser ut, legge på meg litt til, osv. osv. Dette har tæret på selvbildet mitt, optimismen min og ikke minst humøret! Det endte opp med at det til og med tæret på forholdet mitt med verdens beste kjæreste, "kjekken". Når man ikke er fornøyd med seg selv er det lett å skylde på alt og alle andre fordi man ikke vil innse det virkelige problemet. Så jeg bestemte at "Nei! NÅ ER DET NOK!" så tok jeg meg selv i nakken, satt meg ned for å se på hva problemet i livet mitt er og hvordan jeg kan fikse det. Resultatet: -vekten min. Jeg er ikke lengre fornøyd med å være overvektig. Er jeg villig til å gjøre noe med det? Ja! Er jeg villig til å gjøre det som skal til? Ja! Da jeg hadde bestemt meg for dette var det fortsatt ikke bare fryd og gammen. Jeg måtte jo finne ut hva jeg burde gjøre og hvordan jeg skulle gå frem for finne de beste og mest langsiktige planene.

For å finne ideer begynte jeg å søke på internett for å lete etter noen som hadde vært igjennom det samme som meg og hvordan de hadde klart det. Jeg endte opp med å bli kjempe skuffet. Alle bloggene jeg kunne finne var de som hadde gått fra å være overvektig til å bli tynn, men med kjempe drastiske metoder. "Kun lavkarbo", "kun proteiner", "kun shaker", trenings narkomane, kaloritellende drastiske forandringer. Og ja, det funker. Så hva er problemet spør du sikkert? Jeg vil ikke prøve super dietter og trene 5 timer om dagen, ikke fordi jeg ikke vil legge in arbeidet, men fordi jeg ikke tror det blir å fungere i lengden. Du går kanskje ned 30 kilo på tre måneder, men hva skjer så når du slutter på dietten og går tilbake til et normalt kosthold? Du kommer mest trolig til å gå rett opp igjen. Og det er det siste jeg trenger, en jo-jo diett som kan ødelegge moralen min enda mer.

Det jeg endte opp med var en ganske enkel plan.

Trening:
Det aller viktigste er at jeg har startet å trene. Jeg valgte å bli medlem på Sats med et Norges medlemskap. Dette vil la meg trene hvor som helst i Norge, de har mange sentre, varierte trenings tilbud og flinke instruktører. Jeg kan også holde styr på treningen min på internett, eller med iphone appen min, siden det registreres hver gang jeg bruker kortet for å komme inn. Jeg har bestemt meg for at jeg skal trene 4 ganger i uken, om jeg ikke kommer meg på Sats må det gjøres opp på en annen måte, joggetur, fjelltur, svømming, you name it. Jeg har ikke lov til å la være å gå eller å finne på unnskyldninger. Bare denne lille "regelen" gjør det faktisk enklere å trene. Hjernen vet at det ikke er lov til å la være og prøver derfor heller ikke å finne på unnskyldninger.

Mat:
Jeg har kuttet ut alt som er usunt og som jeg vet at jeg klarer å la være å spise, men jeg har holdt et helt normalt kosthold. Jeg teller ikke kalorier og kutter ikke ut karbohydrater. Jeg spiser heller litt mindre og venter noen minutter for å la maten synke i stedet for å ta en porsjon til med en gang. Etter 5 minutter er man faktisk ikke sulten lengre og spiser derfor automatisk mindre. Jeg har kuttet ut melk og drikker heller grønn te til frokost. Dette var mest fordi jeg har bodd for lenge i utlandet og kroppen ikke var vant til et stort glass melk til frokost lenger, men også for å kutte ut de kaloriene som er i Nesquicken. Jeg har kuttet ut all smågodt utenom sjokolade. Skum og gele godt kan jeg fint leve uten, men kutter jeg ut sjokolade vet jeg at "dietten" blir å sprekke. Da er det heller bedre å si at sjokolade kun skal spises på lørdager. Jeg prøver også å drikke så lite kaffe og alkohol som mulig. Alkohol har mye kalorier i seg og er ikke noe jeg savner eller har problemer med å la være å drikke. Jeg har kuttet ut all juice, saft og brus og drikker heller Farris med sitron smak om jeg får lyst på noe annet enn vann eller te. Potetgull og fast food holder jeg meg selvfølgelig unna, men dette var ikke noe jeg var glad i til å begynne med så teller egentlig ikke med. Jeg har også begynt å spise grapefrukt. Dette var mest fordi den er sunn og fordi jeg synes det er godt, men den skal i følge studier også ha en slankende effekt ved å forbedre leveren sin funksjon og senke insulin nivået i blodet. Who knew? Men det advares mot å spise for mye grapefrukt om du har diebetes eller går på div. medisiner.

I dag er der nøyaktig en måned siden jeg startet den nye livsstilen min. For det er det jeg tror vil fungere best for meg, en sunnere livsstil i stedet for diverse dietter. Jeg planlegger å veie meg og måle omkretsen av armer, overkropp, midje, hofter, lår og legger en gang i måneden for å se fremgangen. Dette er både for å motivere meg med at det går fremover og for å ikke demotivere meg med å veie meg for ofte.

Jeg har tenkt på å starte denne bloggen i en måned nå. Jeg synes det er veldig flaut å innrømme at jeg har latt meg selv bli så stor som jeg har blitt, dette er en veldig personlig ting og henger mye med selvbildet, og det er flaut å innrømme at jeg har et problem. Samtidig er jeg litt stolt over å ha startet å gjøre noe med det. Jeg håper også at denne bloggen kan inspirere andre og at den kan få andre til å se at du ikke trenger strenge regimer, og vanskelige dietter for å oppnå det du vil. Det kommer til å ta litt lengre tid, men forhåpentligvis også vare lenger.

Til slutt vil jeg si at dette er min måte og absolutt ikke kommer til å passe til alle andre. Det viktigste er at du bestemmer deg for hva du har lyst til å oppnå og at du finner en måte som passer for deg! Jeg håper bare at denne bloggen kan inspirere litt og kanskje vise at du ikke er alene!